festivals2006

Rootsfestivalen -Brønnøysund - Fredag:
Tekst/Foto: Rita Sætran.
RÅ DR. FEELGOOD-KONSERT
Tekst/Foto: Dagfinn Torgersen
Dr. Feelgood leverte en rå konsert under Rootsfestivalen i Brønnøysund. Nærmest fullsatt konsertsal og høy stemning blant publikum. Og Dr. Feelgood var kjempefornøyd med både konserten og mottakelsen de fikk.
Gitarist Steve Walwyn leverte et forrykende show. Rå Telecaster-lyd plugget rett inn i Marshall'en skapte Dr.Feelgood-soundet sammen med Phil Mitchell på bass og Kevin Morris på slagverk. Frontfigur Robert Kane på vokal og munnspill leverte også varene, og skapte nærmest ekstatisk stemning foran scenen i en 90 minutters konsert.
Dr. Feelgoods spilte mange av sine kjente låter, og bandet viste at alderen ikke en noen hindring for å spille rå blues og rock'n'roll. Bandet var oppe kl. 04.00 om morgenen for å rekke konserten i Brønnøysund, men det virket ikke som om den lange reisen påvirket konserten. Bandet koste seg på scenen og publikum var ikke vanskelig å rive med.
Dr. Feelgood har overlevd med ulike besetninger gjennom årene, og dagens sammensetning av bandet har spilt sammen siden august 1999.
http://www.drfeelgood.de/ - http://www.rootsfestivalen.no/

- Lørdag:
- FRA HYGGELIG ETTERMIDDAG -
Kraftlaget - Et lokalt coverband som spilte i teltet. Stemninga var stor, og værgudene viste seg fra sin beste side. Da de dro til med Terje Tysland's "Gutta På By'n", sang alle med De er veldig populære i Helgelandsdistriktet, og frontfigur Geir Bakke, var i storslag. Publikum ville ikke slippe dem da de var ferdige, de dro dermed til med Dolly Partons "Jolene", som ekstra nummer.
Et band å bli i godt humør av.
Nullskattesnylterne - Så Torghatten nesten revnet!
Ikke alle visste hva de gikk til da de satte seg framst i teltet for å vente på de hardtslående Namsos-gutta i hard-rockbandet Nullskattesnylterne. Høy lydfaktor fra første harde taktslag. Men de som holdt ut fikk full uttelling. Gutta spilte så høyt og fort at det helt sikkert hørtes helt ute på Torghatten! Vokalist Torkel Torsvik flørtet vilt med publikum, og klarte å få dem med på allsang til låtene Juha mieto og Barbara. Endel publikummere holdt seg litt i bakgrunnen, men alle så ut til å like bandet. Trommis Tom Kenneth Alte, slo så hardt at man nesten ikke så hendene hans. Gitarist Daniel Viken gjorde også en strålende jobb. Tøft.
- TIL MAGISK SOMMERNATT I NORD -
Så kom mannen alle ventet på, glam-rockeren, Steve Harley med bandet, Cockney Rebel. Konserten på Tørrfiskbrygga i Brønnøysund var på forhånd utsolgt. Det startet ikke så bra, med dårlig lyd, men i slutten på andre låt hadde lydfolket våknet, og alt ble med ett helt fantastisk. Harley ga publikum valuta for pengene,
kjente låter kom som perler på en snor. Hans kanskje vakreste ballade, "Sebastian", fikk tårene i øyekroken på flere av de tilstedeværende. Men når han rocka skikkelig til, sang publikum med av full hals.
Han glemte teksten på en låt, men da gikk han bare over til å synge
"Tambourine Man", til publikums ville begeistring. Han undret seg ovenfor publikum, hvordan de fikk sove her oppe i nord, når det var dagslys midt på natten. Da han var ferdig ville ikke folk slippe han, og han tro til med George Harrison's, "Here Comes The Sun", og selvfølgelig hans store Hit fra 1975, "come up and see me make me smile". Noen hadde reist fra Sør-Norge for å høre Steve Harley, og uttalte at det var verd turen. Det ble magiske 2 timer i den nord-norske sommernatten!!

Deilig å være norsk i Sverige også!

-Fucking' allright in Åmål.

Tekst/Foto: Olav Ellertsen

Det er bare å fastslå med en gang; Åmål Bluesfest må være en av nordens triveligste bluesfestivaler! At værgudene (nesten i overkant) var på festivalens side med stekende sol og 28-33 (!) grader Celsius, gjorde festivalen til en eneste stor fornøyelse. Når Sveriges største innsjø i tillegg holder gode 22 grader, er det heller ikke noe problem å justere kropps-temperaturen.
Og man fikk mye for pengene. Åmål Bluesfest hadde et tilbud om festivalpass, og kjøpte du passet på forhånd, får du tre dager med store og små konserter for 450 SEK eller ca. 390 NOK! Kan norske bluesfestivaler tilby dette? Prisene på mat og drikke og overnatting skremmer heller ikke.

Fokus på "Next Generation Bluesers"

Også det svenske bluesmiljøet har satt fokus på ungdommen. Ikke enda i samme grad som Norsk Blues Union (NBU), men likevel, det skjer noe også i Sverige. Dette ble også markert under åpningen av festivalen, deriblant fikk Neros Blues Band vise seg fram. de er den svenske motsatsen til Vår norske Union Blues Cup, og en del av utvekslingsavtalen dem imellom. (Gled dere, Notodden, de kommer i august!) Og til det svenske bluesmiljøet; slipp ungdommen for all del til! Også det norske unionsbandet Hard Bargain Band hadde sin første av tre Åmålkonserter i forbindelse med åpningen av festivalen, og ble tatt imot med åpne armer av det svenske bluespublikum. Resultatet ser ut til å bli egen turne i broderlandet, i løpet av høsten.

BluesTeriminalen

Åmål's hovedcene er lagt til en gigantisk lagerbygning, med plass til to scener side om side der konsertene ble kjørt vekselvis svært presis i hht programmet. I tillegg til massevis av ståplasser fremst i salen, og sittetribune lenger bak, rommer hallen alt du måtte ønske av salgsboder, toaletter og informasjon. Også lyden var overraskende bra. Dette funket, Åmål!
Fra de to scenene fikk vi i løpet av fredagen og lørdagen blant annet med oss følgende band: The Blues Band (UK), Lil' Jimmy Reed & the Blue Delivery (USA/S), Baba Blues XL (S), Spoonful of Blues (N) og Sky High (S).
Norske Spoonful of Blues leverte en imponerende bra konsert, overbevisende frontet av en publikumsflørtende Jostein Forsberg. For flere enn undertegnede ble dette festivalens høydepunkt. Svenske Sky High, som jeg ikke hadde hørt siden midten av 80-tallet, avsluttet lørdagsprogrammet. Hendrix-tolkeren Clas Yngstrøm var tydeligvis i storslaget denne kvelden, og leverte blues-rock det står respekt av. Yngstrøm ble også tidligere på kvelden tildelt Åmål Bluesfest sin bluespris for sin innsats gjennom mange år.
Jo da, det er deilig å være norsk i Sverige også, og rommet på pensjonatet ble bestilt på ny for neste års festival før vi dro der ifra!

Da toget noe forsinket ankom Trondheim fra Verdal var stemningen på topp, både på perrongen og om bord i toget. Etter at et 20 talls blusere, inkludert undertegnede, entret toget gikk ferden østover sammen med 180 andre feststemte nordtrøndere. En mer behagelig måte og forflytte seg på finnes knapt. Det ble servert spekemat med øl og vin og sammen med bluesmusikk og den svenske trioen Hot Towels og alltid tilstedeværende Jumper/ Moe ble denne turen til Østersund en fin opplevelse. Etter hvert som vi nærmet oss Østersund var det definitivt klart at sommeren var over for denne gang. Svenskene var fullstendig tatt på sengen av kong vinter, og en meter nysnø skapte fullstendig kaos hos våre venner i øst.

Når det gjelder selve festivalen så gikk den over 4 dager fra 8 scener og med totalt 34 band i aksjon. Norge var repr.med Reidar Larsen&Storytellers samt Little Andrew & Magic Rockets, Jolly Jumper & Big Moe, MaxwellStreet Honeyboys og Tiger City Jukes. Ellers var det for undertegnede, stort sett ukjente svenske band.
Det å velge konserter med så mange ukjente grupper kan til tider være en vanskelig øvelse, men med hjelp av rykter og kjentfolk som hadde peiling, så gikk dette bra. Etter anbefaling fra flere inntok jeg først GamlaTeatern hvor svenskenes nye bluesstjerne Nisse Helleberg holdt konsert. Et kanonbra band leverte bluesrock av beste merke og med den suverene gitaristen Janne Linden, ble dette en flott opplevelse. Dette lovet bra for resten av festivalen.

En bluesfestival uten herrene Jumper & Moe er for meg som å spise lofotskrei uten lever og rogn, så jeg landet på Captain Cook og formiddagskonsert med nordtrønderne. Stinn brakke og kjempestemning. Det er ved slike anledninger duoen kommer helt til sin rett hvor de har publikum i sin hule hånd helt fra første akkord. Deretter fulgte det slag i slag med artistjam og selvfølgelig også litt sosialt samvær med god mat og drikke sammen med venner og bekjente. Etter et "lite5minutt" var det igjen klart for Gamla Teatern hvor Reidar Larsen åpnet ballet. Vår egen boogie woogie konge sammen med sine Storytellers skuffer aldri noe våre venner i nabolandet også viste og sette pris på.